Magnesiumanoder har et veldig elektronegativt potensial. På grunn av dette brukes de ikke i saltvann der miljøet har så lav resistivitet at konstruksjonen som beskyttes, kunne bli polarisert til et for høyt potensial og dette kunne resultere i utskilling av hydrogen og delaminering av beskyttelsesbelegget. Siden magnesium har høy grad av egenkorrosjon, har slike galvaniske anoder bare effektivitet på 50%. Dette er et annet faktor som begrenser bruken av disse anodene i saltvann fordi den anodiske oppløsningen ville foregå med en veldig stor hastighet.

Magnesiumanoder er laget av legeringer som inneholder tilsetninger som skal gi bedre effektivitet og reelt strømutbytte. Den mest utbredte typen av disse anodene er laget av en Mg-Al6-Zn3-Mn legering der de viktigste tilsetningene er aluminium (ca. 6 %), sink (ca. 3 %) og mangan (opp til 1,5 %). 

Det reelle strømutbyttet av magnesiumanoder er ca. 1100-1200 Ah/kg, dvs. at forbruket av anodematerialet er på opp til 8 kg/(Ah/år).